Ole i'Dole

Neida, denne siden handler ikke om artisten, men om katten min. Som nevnt tidligere så flytta jeg til Halden i juni 2007 og jeg fikk meg da snart en katt som jeg døpte opp etter byens store sønn. Ole var den siste kattungen i sitt kull, fordi ingen ville ha han pga hans knekk i halen. Men jeg så et sjarmtrollet som andre hadde oversett og lot han bli min romkamerat. Et valg jeg ikke har angret på mer enn en gang: da han spydde i sofaen. Men man har da klut.

En av mine skumle naboer (han på 90 som alltid vil ha meg til å se og kjenne på såra hans) fortalte meg da han så Ole at en annen av naboene våre skjøt løskatter. Frykten var stor og Ole ble holdt inne. Halsbånd ble innkjøpt på den lokale dyrebutikken (heia Gard!) sammen med leker, hus og klatrematter. Alt så ut til å falle i smak, bortsett fra huset som den dag i dag kun står som pynt i stua hvor det slett ikke passer inn.

Det er ikke mange som liker min venn Jørn. Ei heller Ole. Det førte til at da Jørn var på besøk hos meg hørte jeg mangt et skrik som gikk igjennom marg og bein, siden Jørn mente at Oles tenner gikk igjennom hans marger og bein. Han er kjent for å overdrive den gutten. Men etter hvert ble Ole, som de fleste andre, lei Jørns mas. Dette løste Ole på den lite gjennomtenkte måten å hoppe ut av vinduet i andre etasje. Oles forsvinning ble ikke oppdaget før det var leggetid, noe som førte til en rask løpetur ned trappene og ut i ikke stort mer enn pyjamasen. Og der, i buskene ved trappene, lå en liten klynkende hårball og syntes synd på seg selv. Etter dette, da Jørn ufrivillig ga kikkertetuiet sitt til Ole, ble de relativt gode venner.

Ole er ikke som alle andre katter, derfor har han også noe som ikke så mange andre katter har: En video av seg på youtube. På linksiden kan du se hvor. Den ble filmet da han våknet opp etter en narkose. Han er sprelsk den katten.

Tida har gått og Ole har med tiden fått visse apeliknende tendenser. Det finnes tydeligvis ikke noe bedre enn å sove på skuldrene til sin romkamerat, mener Ole. Så det gjør han. Når han ikke bestemmer seg for å sove i go'stolen min da, slik at jeg må sitte helt foran på kanten og få ryggplager.

Når dagene er like grå som Ole, er det alltid koselig å fortelle han om alt som er galt og så anta at han mener at han forstår når han kosebiter som svar. Det samme gjelder når man har hatt en tung dag på jobben og det første man hører når man åpner bildøra i garasjen er Oles ivrige mjauing.

En dag, når jeg blir rik, skal jeg kjøpe en elskerinne til Ole.

 
Norges største sjarmtroll!