Leiligheten

Hvis Pøvvgåtten er mitt livs beste kjøp så, er leiligheten min en god nummer to. Den ble kjøpt nærmest på impuls en vakker dag i 2007. I leiligheten min bor jeg og kjerringa. Stort sett bor jeg igrunn i PC-kroken i stua eller i sofaen når det er filmtid.

Sommeren 2008 syntes jeg tiden var moden for litt oppussing. Slik har det seg at når du kommer inn i leiligheten vår er det første du får se en oppussa gang.

Videre kommer du inn på kjøkkenet (om du da ikke går til dassen). Der tryller kjerringa fram de lekreste retter (altså på kjøkkenet, ikke på dassen), mens jeg stundom steker en pizza til oss. Det hender også at vi baker der. Som julebakst. Eller rett og slett bare boller. Kjøkkenet var det siste rommet som fikk smake oppussingens kunst. Det var fordi det trengte det mest og siden jeg var redd jeg skulle gå lei oppussinga, måtte jeg ha noe som gjorde at jeg holdt på til siste slutt. Og det stygge kjøkkenet var jaggu motivasjon nok. Men der nøyde jeg meg ikke med ny tapet og maling. Nei, der ble det lagt nytt gulv og fliser over benkene. Jeg følte meg som tidenes handyman da. Og det synes jeg at jeg har god grunn til. Kjøkkenet vårt er fint det!

Men vi oppholder oss som sagt mest i stua. Der står både PC-en og DVD-spilleren/prosjektoren. Kjerringa har fylt opp bokhylla med bøker (en hylle jeg tidligere brukte til å ha DVD-filmene mine i).  I den ene kroken sitter Watskeburt, den blide bamsen, med øksa si og passer på at ingen tyver kommer inn igjennom vinduet i andre etasje. Etter oppussinga ble stua slik.

Soverommet er leilighetens sorte får. Bokstavelig talt. Soverommet består av for lite klesskap, dobbeltsenga vår, og en kommodeting som kjerringa må ha klær i siden siden klesskapet som sagt er for lite. På veggene henger det et banner med Che Guevara og min store selvgjorte "plakat". Den er av Tone Damli Aaberge og består av 25 A4-ark som er klippet og limt sammen. Den er jeg glad i. Men jeg har litt på følelsen at kjerringa ikke er det samme. Ikke at ho klager. Sikkert fordi ho vet at det ikke ville he hjulpet. Hvis du trykker på bildet vil du se en mye større versjon.

Som om ikke dette var nok så har jeg også en garasje med så mye som tre cm klaring på hver side. Hvis du mot formodning vil vite mer om denne fantastiske plassen hvor jeg bor får du nesten komme og se. Men sjansen for at jeg ikke tør å åpne når det ringer på er stor.

Slik så stua ut før jeg pussa den opp. Jeg må virkelig finne en plass til de platene igjen.