Oppveksten
 Da jeg var liten var jeg, som du kan se,
nesten like søt og glad i kaker som jeg er nå.
Jeg vokste opp på en øy langt unna
sivilisasjonen, nærmere bestemt Grimsøya i Ingedal. Der hadde jeg
en übertøff undulat som het Pelle og som var mye tøffere enn Molly,
søsters undulat. Men en mørk dag var Pelle død og livet ble
aldri det samme.
Det var ikke det samme å være ung før.
Da jeg var ung var vi ikke så opptatt av ting som Playstation og
X-box. Vi var faktisk overlykkelig for en Nintendo 8-bit. Man
har ikke opplevd sann glede før man har hoppa rundt i
froskedrakt på Super Mario Bros 3.
I min barndom hadde man ikke slik luksus at man ble kjørt fram til
skolen. Faktisk stoppa bussen konsekvent i bunnen av
Hornnesbakken og lot oss streve oss opp alle årene, sommer som
vinter. Det var
harde tider da jeg var ung. I disse dager er minnene alt jeg har
igjen av tiden på Hornnes barneskole. Minnene om en svunnen tid.
Minnene om tiden da vi faktisk lærte noe på skolen. Selv lærte
jeg for eksempel at ved å hoppe ned rutsjebanen istedenfor
å ake får man veldig, veldig vondt i halebeinet sitt og at hvis man søler
vaniljekrem på benken i heimkunnskap så blir Tordis veldig,
veldig sint. Og det er slett ikke
bare, bare.
I disse tider henger ungpøblene på hvert et gatehjørne med
sigaretten i den ene hånda og balltreet i den andre. Da jeg var
yngre og gikk på Sandbakken Ungdommskole var det ikke slik. Det
var ingen som hang på gatehjørnet og røyket. Alle gikk til
Ræbben. Og ingen hang på gatehjørnet med balltreet i hånda
heller. De
tok det med på skolen og slo ned lærere.
Det er som man kan se mye som har forandret seg siden jeg var
ung. En annen ting som har utviklet seg er barns modenhet. Nå
for tiden kommer ungene i trassalderen når de er fire. Slik var
det ikke før. Jeg kom f eks ikke i trassalderen før jeg var 16.
Så når alle sa jeg var så nerd at jeg burde starte på allmennfag
så søkte jeg meg inn på Snekkerlinja istedet.
Noe mer sier jeg ikke. Enda. Mihihi!
(Ja, alt som står her sant. Med unntak av trassalderen.
Kanskje.)
Legg merke til storsjarmøren med det snasne pannebådet som er mer
interessert i candykiosken enn fotografen.
|
