Som ivrige Facebooklesere kanskje fikk med seg i går, så følte jeg en smule misnøye mot studentenes beste/verste venn: Lånekassa.

Saken gikk kort fortalt ut på at jeg for mange måneder siden sendte inn en søknad om stipend/lån dette skoleåret, noe som ikke overraskende gikk helt fint. Men da jeg fikk tilsendt gjeldsbrevet rett før skolestart sto det at om man hadde hatt en endring i sivil status måtte man søke på nytt.

Siden frua ikke har nok formue til å veie opp for min gjeld (dessverre) så tenkte jeg som så at det hadde jo ingen betydning for tildelingen, men ærlig som jeg er så sendte jeg uansett av gårde en mail til Lånekassa hvor jeg spurte om ny søknad virkelig var nødvendig. Men svaret kom aldri, så jeg sendte likeså godt inn en ny søknad, denne gang oppført som gift mann. Dagen etter kom svaret på mailen; Neida, ny søknad var ikke nødvendig.

Hva skulle jeg så gjøre nå? Sende svarbrevet på den første søknaden og motta pengene eller vente på at den andre søknaden var ferdig behandla? Jeg valgte det siste. Men da svaret endelig kom etter en måned så kunne Lånekassa fortelle meg at søknaden ikke var godkjent fordi jeg allerede hadde fått godkjent en søknad. Jo, takk.

(Nå så jeg at den “kort” fortalte historien ikke ble så kort likevel. Men nok om det, nå kommer jeg til saken.)

Siden jeg altså ikke har fått noen penger fra Lånekassa enda, så passer det utrolig dårlig at DnB NOR sender meg en så stor regning for bruk av kredittkortet!

Makan!

En ting som jeg har lagt merke til på min daglige surferunder på E24 og Hegnar.no er navnene på de forskjellige aksje/fonds-forvalterselskapene. Her står tydeligvis sikkerheten i høysetet. Se bare på dette utvalget av selskapsnavnene som et raskt Googlesøk ga meg:

Agilis Securities, Arctic Securities, Argo Securities, Christiana Securities, First Securities, Orion Securities,
Pareto Securities, Norne Securities, Trendtech Securities og SpareBank 1 Nord-Norge Securities.

Prøver de her å antyde at det er sikkert å investere pengene sine i disse selskapene? Det har de nok ganske så sikkert rett i. For vi husker jo alle hvor trygt det var å ha pengene sine i Terra Securities.

Mens andre kan feire med likør etter at skattelistene ble offentliggjort må jeg ty til gravøl. For noen har snoket i talla mine og vil sin andel.

Lånekassa har nemlig funnet ut at jeg tjente for mye i fjor til å få beholde hele studielånet mitt. De gjør et så kraftig innhogg i min økonomi at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal klare å møte jula med hevet hode.

Dette er hva de skriver:
Som du har fått informasjon om tidligere, skal stipendet du fikk i 2008, vurderes mot inntekten og formuen din samme året. Tall fra skatteetaten viser at du hadde høyere inntekt enn det som er grensen for å beholde fullt stipend. Vi har derfor gjort om 1 683 kroner av stipendet til lån.

Hvordan skal jeg takle denne økonomiske belastningen?

Neida, den er liten og i Norge et sted.

Om tirsdagen så bestilte jeg ny pære til min projektor, en Sanyo Z3. Den betalte jeg småpene 15.200 for en gang i 2005. Jeg var jo student på den tiden hadde derfor litt for godt råd. En projektor (som jeg liker å omtale som prosjektor, noe som tydeligvis er feil) virka som en fin ting å bruke penger på. En kollega av meg som, etter eget utsagn, visste hva han snakka om, mente at det bare fantes en projektor vært å kjøpe, nemlig en Sanyo Z3 (oiii, så mange kommaer). Jeg hørte på ham og slo til.

Nå fire år etter er det på tide å bytte pære i den. Det lyser i et varsellys om at pæren snart er gåen. Jeg tenke som så at den kan jaggu få stå der til det er så dårlig lys i den at det ikke synes noe bilde lenger. Men det var helt til jeg leste på et forum at når det lyset lyser så kan pære sprenge når som helst. Iherdig nettsøk etter billig pære ble igangsatt.

Den billigste i Norge fant jeg på Best-Buy til 3300 kr. Et utvida søk brakte meg til Danmark og AV-Connection hvor de skulle ha 2800 i NOK alt i alt. Akkurat da jeg skulle trykke på “bestill” bestemte jeg meg for å gjøre et siste søk og da gjorde jeg mitt funn: PriceJapan. Der endte jeg opp på en totalsum, med frakt, provisjon og det hele på ikke mer enn 2100!

Men den relativt billige totalsummen så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Den skulle jo tross alt komme fra andre siden av verden, så jeg så for meg en god ventetid. For japanerne kunne da vel ikke være så raske med å få sendt den rundt halve jorda? Å joda.

På onsdag havna den på postkontoret i Japan. På torsdag ankom den Gardermoen. På fredag ble den visstnok sendt fra tollen på Gardermoen. Og nå antar jeg at den er et sted midt i mellom sistnevnte sted og meg selv. Nysgjerrigperer kan følge resten av projektorpæras reise her.

Internett er herlig dere!

Trofaste lesere av sider som E24 og Hegnar.no, og sikkert også mange andre, har fått med seg at Skatteetaten er på hugget for tiden. De er på jakt etter skjulte formuer i skatteparadiser. Håper for Guds skyld ikke de begynner å lete opp mine skjulte formuer.

I dag kom jeg selv over en av mine skjulte formuer. Den var så godt skjult at jeg ikke visste om den selv en gang. Jeg rota i skapene her for å finne noe jeg kunne lage til middag. Og gjett hva jeg fant inne blant vannkoker, vaffeljern og riskoker. Jo, en skinnende fin 1000-lapp.

Ikke tro at dette er et enestående tilfelle, for noe liknende har skjedd før. Den var høsten etter at jeg hadde flytta inn. Jeg bestemte meg for å rydde litt i CD-ene mine og tilfeldigvis så fant jeg på å åpne coveret til en Kaptein Sabeltann-CD. Og der lå det noe. Desverre ikke en 1000-lapp som denne gangen. Men 500-lapper. Flertall ja. Ikke mindre enn sju stykker av de. 3500 hadde jeg av en eller annen obskur grunn gjemt unna i en Kaptein Sabeltann-CD.

Nå frykter jeg at Skatteetaten finner andre skjulte formue jeg kanskje sitter på i skatteparadiset i mitt eget hjem.

Har du noen penger du skulle gjemt unna for Staten? Gi de til meg og jeg vil få de til å forsvinne. Når, og eventuelt om, de vil dukke opp igjen kan jeg dog ikke love.

For noen dager siden skrøt jeg uhemmet av min egen nese for gode aksjekjøp, da jeg sammenlikna min avkastning med avkastningen til de store gutta. I dag fant jeg ut at jeg skulle sjekke avkastningen på fondet jeg solgte ut meg ut av for et halvt år siden.

På sia over Dnb NOR sine fond fant jeg igjen aksjefondet Aktiv Aksje som jeg tapte godt over 30% på. Der kunne jeg lese at avkastningen de siste 6 månedene er på 41,2%. Min avkastning de siste 6 måneder er derimot på 10% mer enn det. Og da er det ikke engang tatt med i betraktning at jeg har kjøpt aksjer de siste to månedene, da børsen har stått på et betydelig høyere nivå enn den gjorde i slutten av mars.

Konklusjon; Skyt fondsforvalterne!

På favorittnettsiden til hobbyspekulanten, Hegnar.no, kan man lese om alt som skjer i finansverden. Det jeg dog leser mest av på siden er aksjetipsene, for å se om noen av de etablerte gutta anbefaler aksjene jeg sitter på. Det hender. Men det morsomme, for min del, er den linja som står i bunnen av disse aksjetipsene deres. Nemlig avkastningen.

Han som har gjort det best på aksjefronten av de forskjellige aksjeanbefalerne er den godeste Magne Naustvik i Nordea.  Han var frampå senest i går og anbefalte aksjer. Der kunne man lese Avkastning i år: 39,2 prosent. Det er slett ingen verst avkastningen. Hadde man kjøpt aksjer for 100.000 ved årsskiftet på aksjene de anbefaler ville man nå altså ha sittet og kost seg med 140.000.

Jeg har også hatt en avkastning på 40.000 på aksjene mine i år. Men jeg har bare kjøpt aksjer for 88.000. En avkastningsprosent på over 46. Jeg sier ikke mer!