Kjærlighetssorg
Postet søndag 23. mai i Furtegutt, Nerd.Som mange sikkert vet så har jeg nå vært et i et stabilt forhold ganske lenge. Det ikke like mange vet er at jeg også har rota litt med en annen samtidig. Det fungerte (for meg) finfint ganske lenge, helt til jeg fikk for meg at jeg skulle prøve å introdusere de for hverandre. For å si det mildt, så gikk det dritt. Så nå sitter jeg igjen med Svarte-Per og må velge bort en av de jeg elsker. Faen!
Det føles forjævlig når noen, la oss bruke det helt tilfeldig valgte kallenavnet “SL”, som du har blitt så glad i skal svikte deg på denne måten og tydeligvis ikke respekterer deg nok til engang å prøve å komme overens med en annen som betyr like mye for deg, heretter omtalt som LU. Ikke vet jeg hvor mange måneder SL har vært den eneste for meg, så da burde det vel være mulig å få litt omtanke tilbake når man også viser interesse for LU? Er ikke akkurat som om noen har særeie på meg heller.
Så her sitter jeg og lider valgets kval. Er ikke lett å velge bort SL, men det er tross alt der problemet ligger. Virker ikke som U har noe i mot SL, snarere tvert imot. Men på enkelte er det jo så utrolig mange knapper at det ikke alltid er lett å vite hvem man skal trykke på. Jeg ser ikke en annen mulighet enn å dumpe SL. Kall det gjerne et framskritt. Kall det utvikling. Kall det hva du vil. Men når man nekter å kommunisere med nye bekjentskaper så får man skylde seg selv. Ikke engang via en mellommann er det snakk om å noe som helst kommunikasjon.
Og selvsagt er det JEG som får skylda. Selv om det er Per Christian som ber meg rydde opp i alt sammen. Det er han, som i det minste ubevisst, ber meg sikre meg LU. At SL da må droppes er vel bare en bivirkning han ikke har tatt så mye stilling til.
Men ja, SL får skylde seg selv. Heretter er LU den eneste for meg.
Post Scriptum: Per Christian er altså min kjære PC. Som ikke har det så bra for tiden og tydeligvis, slik jeg tolker ham, vil kvitte seg med Windows og få seg Linux Ubuntu. Og Ubuntu har ingen problemer med mitt messengerprogram Miranda IM (kjent som “SL”). Dog er ikke Miranda like glad i Ubuntu. Ikke engang via mellommannen Wine så var det snakk om å fungere. Så en av de må ofres. Og det er med tungt hjerte at det er Miranda. Men ikke før om en uke, når siste eksamen er unnagjort og jeg har feeeeeerie (og tid nok til prosessen).
