Hvorfor jeg aldri mer skal reise kollektivt
Postet mandag 30. jun i Furtegutt, Liv og levnet, Ut på tur - aldri sur.Jeg har tidligere hatt visse uheldige episoder med kollektivtrafikken. Som f eks da bussholdeplassen i Halden var under ombygging så alle bussene gikk fra en annen plass, unntatt den éne jeg skulle ta. Så det var så vidt jeg kom meg på konserten med Metallica i fjor sommer. Eller da jeg betalte for togillett fra Hedmark til Østfold fordi billettmannen på toget sa at det lønte seg. Men toget var forsinka så jeg kom ikke med toget videre fra Oslo og måtte betale for busstur også.
Men under ferien min i Trøndelag toppa det hele seg. Here goes:
- Det begynte allerde før jeg kom meg avgårde fra Halden. Det var arbeid på togskinnene så NSB hadde satt opp buss til Fredrikstad istedet. Med bare et kvarters overgangstid i Oslo begynte angsten å presse på. Toget gikk fra Fredrikstad og en periode så det ut til at vi hadde god tid, men det var før vi havna bak et lokaltog som slett ikke så noen grunn til å stresse. Med en stor porsjon nervøsitet fikk jeg hoppa på Trondheimstoget med et par minutter margin.
- Heldigvis var det ikke flere bytter med toget den dagen, men likevel klarte toget faktisk å komme til Trondheim 25 minutter senere enn oppgitt i rutetabellen.
- På helga reiste vi ikke kollektivt, så da slapp vi noen bekymringer der. Men på mandag skulle vi på tidenes rundtur i Trondheim med shopping i alle byens hjørner. Og gjett hva! Jo, da var alle bussjåførene i Trondheim ute i politisk streik! Så da vi måtte gå beina av oss fra morgen til sent på kveld. Gah.
- Tirsdag var den planlagte museumsdagen. Vi var innom såvel Nidarosdomen, så på riksregaliene og tok turen til Munkholmen. Nå har det seg faktisk slik at man ikke har lov til å være ute i politisk streik mer enn en dag, men tro ikke at det stoppa de trønderske bussjåførene fra å være hjemme på tirsdag også! Enda en dag hvor vi gikk og gikk og gikk. Det er et under at ikke båtføreren på båten til Munkholmen hadde tatt seg fri også, slik at vi hadde blitt nødt til å svømme dit.
- Onsdag. Etter alt dette skulle man tro at uflaksen var oppbrukt. Åneida! Bussene var riktignok i rute igjen. Eh, la meg si det på nytt. Bussene var riktignok i “rute” igjen. Jeg skulle ta bussen ned til sentrum for så å ta toget videre til Verdal for å møte Kaja. Alt var planlagt til minste detalj. Men så var bussen et kvarter for sent ute og jeg rakk ikke toget som gikk før en time senere.
- Torsdag var en kollektivtrafikkfri dag for vår del og på fredag gikk faktisk ingenting galt da vi dro til og fra Selbu med buss! Håpet om at alt skulle gå bra resten av helga kom krypende, men det skulle vise seg at kollektivtrafikkdjevelene bare sparte på kruttet til senere.
- Lørdag. Nå begynner “moroa” for alvor. Vi kom oss til Selbu uten nevneverdige problemer, men hjemturen derimot… Det begynte allerde på Selbu. Luringene hadde bare satt opp tre busser, noe som er litt lite når 1.000 folk har tenkt seg hjem. Jeg kom meg riktignok på bussen, men Jørn som sto bak fikk døra lukket foran seg! Noe som var ille nok i seg selv, men siden Jørn hadde nøklene til leiligheten fikk jeg et stort problem.
Etter litt iherdig tankevirksomhet og SMS-korrespondanse med Kaja ble det avtalt at jeg skulle gå av bussen i Stjørdal (selvom jeg allerede hadde betalt for billett til Trondheim) og så ta toget videre opp til Levanger og Kaja for å ta meg en blund der. For Kaja mente å vite at toget gikk fra Stjørdal halvannen time etter at jeg ville være i Stjørdal. Halvannen time på togstasjonen er bedre enn 10 timer på trappa til Jørn, tenkte jeg og hoppa av i Stjørdal. Men så skulle det vise seg at det toget Kaja snakka om slett ikke gikk på helga. Og siden NSB følte for å gå over til sommerruter akkurat denne helga ble det til at jeg ble sittende i et iskaldt busskur i fire timer.
Men så kom jeg meg da til Levanger til slutt. Etter noen timer der skulle jeg ta toget til Trondheim. 13.45 kom det en beskjed over anlegget på venterommet: “Toget til Trondheim med avgang 14.05 er 25 minutter forsinket“. Typisk, tenkte jeg. Da klokka var 14.10 fant jeg ut at det kunne være kjekt å kjøpe togbillett og pisse sånn at det var unnagjort før toget kom. Billetten ble kjøpt på automat og jeg gikk for å pisse. Midt under den befriende følelsen kom det atter en beskjed over anlegget: “Tog til Trondheim kommer nå inn på spor 1.” Sjelden har nok en mann pressa hardere og fått på seg buksene raskere, men da jeg kom ut på perrongen så jeg toget kjøre fra meg. Klokka var 14.15.
Vanligvis ville det da gått et tog om bare en time. Men neida, siden var helg gikk det bare annenhvertime. Men igjen: neida, siden det også var sommerruter var det FIRE timer til neste tog.
19.35 ankom jeg Trondheim og hadde bare en tanke i hodet: Å finne første buss opp til Jørn. Men den kvelden lærte jeg at en eller annen luring blant trønderbussfolka fant ut at alle bussene burde gå xx.30 hver time. Ergo fikk jeg også gleden av å vente 55 minutter på buss i sentrum før jeg kom meg opp til Jørn.
Turen hjem neste dag gikk overraskende bra,med unntak av at jeg måtte springe som en gal for å rekke toget fra Trondheim. Ikledd skinnjakke og med sekk på ryggen og en stooor trillebag var jeg god og varm da jeg kom på toget i siste sekund. Og hva hadde NSB å tilby av drikke på toget? Kaffe.
NSB, jeg hater dere og jeg skal aldri, aldri mer reise kollektivt på langturer.
