For tiden gjennomfører jeg og min kjære “samboer” et slags Star Wars-maraton, i den betydning at vi ser (minst) en film om dagen. Og selv om de nyeste filmene ikke akkurat holder verdensklasse så må jeg innrømme at alle disse filmene faktisk får meg i ganske så godt humør.

May the force be with you.

Spenningen har nok vært til å ta og føle på siden jeg slapp bildene av soverommet for nesten en uke siden, og her er medisinen du er på jakt etter:  Bildene av den oppussa gangen.

Først de obligatoriske (og dårlige) “Før”-bildene: Bilde 1 og bilde 2. På det siste bildet kan man faktisk kjenne igjen speilet og bordet som nå er flytta inn på soverommet (og jaggu får dere en sniktitt på hvordan kjøkkenet tidligere så ut).

Og slik ble det altså: Bilde 1, bilde 2, bilde 3, bilde 4 og bilde 5.

Følte meg forøvrig skikkelig smart da jeg kom på at jeg kunne male den skitgamle kommoden og gjøre den litt mer fresh.

Det hender jeg får en god idé, men desverre viser det seg ofte at den ikke var så god likevel. I dag hadde jeg en slik idé.

Det hele begynte da Siv Lene skulle hjemme fra jobb. Jeg tenkte det kunne være koselig å gå og møte ho så vi kunne gå hjem. Men det var jeg for lat til, så jeg tok sykkelen i stedet. Turen til Transcom var slitsom og jeg tok meg en velfortjent pause da jeg kom fram.

Veien hjem endte med ikke å være strake veien hjem, men innholde alle mulig omveier, så vel gjengrodde stier som togskinner. Ja, jeg sa togskinner. For da vi hadde gått en evighet på stien og hadde liten lyst til å gå tilbake kom vi til togskinnene. Heldigvis hadde vi såpass god oversikt over rutetabellen at vi visste at hvis vi bare ventet litt ville tog passere oss der vi sto i togkanten, og vi ville trygt kunne gå videre. Toget passerte og vi labbet inn i togtunnelen, en smule nervøse. Men vips, så var vi ute og alt var bra. Eller..?

Vi hadde ikke gått langt da det kom en dundrende lyd bak oss. Siv Lene hadde det enkelt nok, ho trengte bare å gå inntil skogkanten. Verre var det for meg som gikk dyttende på en sykkel. Jeg så ingen annen råd enn å springe over til den andre siden hvor plassen var større og ga plass til både meg og sykkelen. I det jeg spranghoppa over skinnene tuta toget iltert. Jeg så livet passere i revy (noe som gikk skremmende fort, ser man bort fra alle bildene av meg foran PC-en var det ikke mye igjen) i det toget suste forbi bak meg.

Dagens moral: Skal du gå snarveien langs togskinnene ikke ta med deg sykkel.

Vips, ny kategori på bloggen. Her skal jeg kort oppsummere de små ting som gjør livet godt å leve.

Nå er middagen snart ferdig og jeg får den ferdig servert. Nice!

Det er ikke mange dagene siden jeg mente at alt gikk på ræva, men det skulle ikke mer enn en 80-tallsfest til før jeg så lysere på hverdagen. For selvom skjegget er borte kan jeg tydeligvis fortsatt kjøre stil.

Ukas schtøgge babe er flykrasjtrynet fra Hollywood, kanskje best kjent for rollen i Dawson’s Creek og som kjerringa til Tom Cruise; Katie Holmes.

Hvordan en mann som Cruiser’n kunne velge en slik schtøgge Kleopatra-wannabe. Men ho er vel bare glad til, siden ho nå har ne mann som har råd til å betale for dette.

Som tidligere nevnt her synes  jeg at Batman-filmen The Dark Knight er en av de beste filmene jeg noen gang har sett. En av grunnene til at den er så mye bedre enn forgjengeren Batman Begins kan nok være at man slipper å se noe slikt.

Få den dama bort fra Hollywood og sett ho i en bunkers langt under jorda slik at vi spares for  slike bilder!

Jeg har ved noen tidligere anledninger skrytt av min egen oppussing. Nå som det kun er små detaljer igjen før alt er ferdig føler jeg tiden er moden for å begynne publiseringen av praktverka mine.

Rommet som får æren av å være først ut er rommet som jeg må si meg mest fornøyd med: Soverommet.  Først noen gamle bilder jeg har funnet fram som viser hvordan det tidligere har sett ut: Bilde 1 og bilde 2. Ikke så veldig lekkert med den blåfargen må jeg få si og det falleferdige kolosskapet gjorde det ikke så mye bedre.

Og så til avsløringen om hvordan det nå ser ut: Bilde 1, bilde 2, bilde 3 og til sist; bilde 4.

Snadder, ja? (se bort fra ledningsrotet under bordet)