Den store snakkisen i Halden på slutten av fjoråret var den planlagte eiendomsskatten. En aksjonsgruppe som stadig var i avisa for å syte ble opprettet. De kunne fortelle at en eiendomsskatt i Halden vil være det som tok knekken på de unge boligeierne. Et demonstrasjonstog ble også arrangert i byens gater. For dette var jo svært alvorlige saker.

Så ble det stilt en stund. Men nå som eiendomsskatten er fastsatt og brev som forteller hva den blir på er sendt ut, så bærer det nok løs med protester igjen. Slike kjempeutgifter har man ikke råd. Selv kommer jeg nok til å slite veldig med å betale min eiendomsskatt på 720 kr. Meget mulig jeg må selge leiligheten lixm. Fy faen ass.

For dette er jo svært alvorlige saker.

Da jeg var 15 år var jeg en liten tynn spiker som levde på cola og grandis. “Hah! Bare vent til du blir 18, da vil du legge noe kraftig på deg”. Sa folk.

Da jeg ble 18 år var jeg en liten tynn spiker som levde på cola og grandis. “Hah! Bare vent til du blir 20, da vil du legge noe kraftig på deg”. Sa folk.

Da jeg ble 20 år var jeg en liten tynn spiker som levde på cola, masse candy, påmmfri og fiskepinner. “Hah! Bare vent til du blir et par og tjue, da vil du legge noe kraftig på deg”. Sa folk.

Da jeg ble et par tjue år var jeg en liten tynn spiker som levde på cola, masse candy, påmmfri og fiskepinner. “Hah! Bare vent til du blir 25, da vil du legge noe kraftig på deg”. Sa folk.

Nå er jeg snart 24 år og er snart ikke lenger enn liten, tynn spiker. For før jula flytta kjerringa inn og gjorde noen endringer i mine matvaner. Bort med påmm fri og fiskepinner og inn på gryteretter og brokkoli. Og nå kommer den vektøkningen som alle har snakket om i snart ti år. På to måneder har jeg blitt nødt til å kaste to bukser og har nå to til som ligger akkurat på grensa. Vekta mi har ligget et sted mellom 65 og 70 kg så lenge jeg kan huske. Nå har jeg for første gang i mitt liv passert 70 kg på vekta. Den viser faktisk nesten 75.

Ting tyder altså på at jeg er i ferd med å oppnå en livslang drøm. Nå er det fram med helsetrøya og pokerbrikkene, for nå kommer den endelig! Pondusen er på vei!

Jeg hadde ikke trodd det da jeg startet på revisorstudiet for litt over et halvt år siden, men du verden som det har begynte å påvirke meg.

Tidligere besto min surfehverdag stort sett bare av å skumme igjennom overskriftene til VG Nett, sjekke nye tråder på Andeby Online, lese nye innlegg på bloggfeeden og konstatere at det ikke hadde skjedd noe spennende på Facebook.

Men nå må jeg innom E24 og lese det meste med argusøyne. Så hopper jeg videre inn på børssiden deres for å sjekke om aksjene mine i DNB Nor og Seadrill ser ut til å peke oppover eller nedover.

Så er det Dagens Næringsliv som står for tur. Står gjerne mye av det samme der som på E24, men noen nye saker er det jo. Og de må leses.

Når børsen stenger og dagens aksjekurser er låst så er det tid for å sjekke nettbanken. Der får jeg nøyaktig oversikt over hvordan det står til med aksjene mine. Foreløpig har jeg sett svingninger fra ca +2000 til -500, så det går opp og ned her i verden. Når jeg likevel er i nettbanken så sjekker jeg også ut hvordan det ligger an med mine tapsfond. (I skrivende stund: -16.100)

Mon tro om Røkke & Co begynte sine karrierer med tapsfond?

Hvem er denne karen med sekk og lue på?
Han ligner litt på nissen i grunn.
Det er ikke han, det er Jan Blund.
[...]

Jeg har vært i Sverige.
På Nordbysenteret.
Der kjøpte jeg tre halvannenlitere med cola.
Da fikk jeg med en gratis lue.
Den er rød og tøff.
Den bringer fram en manns indre hunk.
Hadde det ikke vært for at jeg fikk den hadde jeg ikke kjøpt flaskene.
Så tøff er den.
Nå skal jeg gå på skitur med den på hodet.
Lua og kakaoen skal holde meg varm.

NB:
Det ene øyet mitt forsvant desverre like før dette bildet ble tatt.
Det ble funnet igjen like etterpå.

Jeg har gått et år på skole Rena, hvor jeg studerte Spill- og medieprogrammering. Det var forsåvidt ikke så ofte jeg var på skolen, men det hendte jeg stakk innom. Var det noe som tidlig slo meg da jeg begynte der så var det spillnerdefaktoren i klassen. Og det store spillet var selvsagt World of Warcraft.

I ettertid har jeg og min gamle hybelkamerat hatt mye moro med disse folka. Og WoW generelt. Vi har tatt tak i mytene om gamerne og dratt geekfaktoren deres lenger enn den egentlig var. Eller? For i dag kom Jørn over en tråd på VG Debatt.

Sjokk 1: Personen valgte kjæresten foran WoW
Sjokk 2: Personen omtaler kjæresten som “han” og er derfor antagligvis en jentegamer.

Var våre antagelser om gamere som supergeeker feil? Var de faktisk normale mennesker? Kunne de kommunisere med andre individer? Vi var forbauset. Lettere sjokkert. Helt til vi fant følgende innlegg:

Jeg har selv også vært en stor WoW-addict. På litt over 3 år hadde jeg nesten 500 døgn playedtime. 7 Level 70s, 2 level 60s, full tier6 untatt bracers på main charactern min, rank12 på Warriorn min – som jeg skaffet 2 ganger bare for fun. Grindet utrolig mye pots, herbs, ores, etc. Spilte opp i mot 20 timer i døgnet på slutten av TBC og har drept alle bosser som var ingame før WotLK kom. Dr_House

Jeg tror jeg snakker for store deler av Norges befolkning når jeg sier: HÆ?! Og så får jeg et nerdestempel bare fordi jeg har laget denne hjemmesiden og fordi jeg googler opp ting som folk spør meg om, siden de tydeligvis synes det er lettere å spørre meg enn google. Makan!

PS: Mens jeg skrev det siste avsnittet fikk jeg følgende spørsmål på Messenger:
k a j a sier (23:16):
ehm
har greid å snu skjermen opp ned
hvordan roterer jeg den tilbake?

Løsning: google “turn screen”. Jæddæææ.

I gamle dager var det dette som var matteoppgavene mine. Det var gode tider. Nå derimot, er matteoppgavene mine ganske så annerledes.

Jeg kan godta at man vil blande inn bokstaven x i mattestykkene. Jeg kan faktisk godta y også. Og a, b og c for den sakens skyld. Det norske alfabetet er greit nok. Π lærte vi allerede på barneskolen, så den skal jeg nok også kunne få til. Men der får jaggu grensen gå. Trodde jeg.

Nå går det i µ, Σ, Δ, og ρ. Spør ikke meg hva de betyr, men de er morsomme å tegne.

Man hører ofte folk snakka om at å sende mail er det store. Jeg har faktisk trodd at jeg gjør det mye selv. Men det var helt til jeg sjekka Thunderbirden min.

Innboksen min var grei nok. Den viste at jeg hadde fått ca en mail om dagen den siste tida. Utboksen derimot viste noe ganske annet. Min siste mail ble sendt 11.12.2008. Det var en mail til sjefen om at jeg kunne jobbe en ledig vakt. Siden starten av september har jeg sendt han tre andre bekreftelsesmailer i tillegg til et svar på en mail fra Jørn.

Og det er faktisk alt jeg har sendt siden september. 5 mailer på 5 måneder. Mail er dødt.