I går var det duket for reunion av Dream Police. Et band som jeg har kjent til i snart ti år. Og jeg var der.

Det hele begynte en sommer for åtte-ni-ti år sia, da naboen spilte en brent CD for meg, av noe han kalte for “et Fredrikstadband”. Kunne ikke gjøre annet enn å synes den var kul, så brente meg en slik CD selv. Den sommeren surra og gikk det i Rock Me, Rock Dolls og Little Angel. Men av en eller annen grunn forsvant etterhvert CD-en og jeg gjorde intet for å finne den igjen.

Noen år senere fikk jeg dilla på Wig Wam og fant en dag ut at gitaristen her var den samme som han som en gang spilte i Dream Police. Skaffa meg derfor både min gamle favoritt CD igjen i tillegg den andre som jeg tidligere ikke hadde hørt. Jeg fikk en ny periode med Dream Police-kick. Men andreplata fant jeg kjedelig.

Men åra gikk denne gangen også og da det nå ble snakk om en reunionkonsert, så var jeg ærlig talt ikke så interessert. Musikken hadde jeg ikke hørt på på evigheter, så interessen var mildt talt lunken. Tia for konserten nærma seg og det begynte etterhvert å krible litt i magen. Men hadde uansett bestemt meg for ikke å dra.

Dagen før konserten hadde jeg bursdag og fnisejentene som kom bestemt seg for å spleise på en billett til meg i bursdaggave. Da hadde ikke lenger mine allerede dårlige argumenter mot å dra noe for seg. Det ble konsert.

Nå dagen derpå er det bare å innrømme at det var jævlig bra. Min forhåndsfrykt om at det ville bli en konsert i bluesens tegn ble gjort til skamme og det ble i stedet en av de råeste rockekonsertene jeg har vært på. Jeg innså der og da at jeg nok likte Dream Police mye bedre enn jeg husket at jeg gjorde.

Dream Police rocka – og jeg var der! Takk til Sunniva, Lene, Kaja og Siv Lene for billetten!

Jeg gikk tom for shampoo tidligere i uka, så med min såkalte kjære ved min side dro jeg til butikken for å kjøpe en ny. I går var det tid for å prøve den.

Jeg stussa allerede på den da jeg tok den i henda. Det var da en rar konsistens? Men hva vet vel jeg om shampoo, tenkte jeg og gnidde den inn. Hmmm, men dette kunne da ikke være nok? Det kommer jo ikke noe skum (alle vet at det morsomste med å dusje er å lage masse skum i håret)! Dobla så dosen med shampoo, uten at det gjorde særlig forskjell, lot det stå til og gjorde meg ferdig.

Følte at jeg aldri fikk orden på håret den kvelden. Ganske fettete føltes det også. Dette sa jeg til Siv Lene i dag morges (ho sto opp for å dra på jobb, jeg for å få med meg starten på Oslo Børs (so far , so gooooood!!)). Ho tok en kjapp titt på flaska og konstaterte at det var balsam. En slik feil har jeg ingen problemer med å innrømme at jeg har gjort, det som jeg derimot har problemer med er å forstå hvorfor ho mener jeg burde ha skjønt at det var balsam. Jeg er da mann for pokker! Hva vet vel jeg om alt hva shampoomakerne finner på for “revolusjonere hårpleien”? Akk ja.

Jeg har balsam i håret, balasim, balasum! Jeg har balsam i håret, balasam!
Jeg har verken såpoo eller en dose shampe, men jeg har masse balsam i håret!

Jeg har på en annen blogg fått slengbemerkninger for å ha påpekt at bloggeren postet litt for mange Youtube-videoer. Nå skal jeg derimot gjøre det samme selv. For lykkelig uvitende om hva som skulle møte meg så slo jeg i dag i hjel litt tid på Youtube. Etter litt hopping hit og dit havnet jeg tilslutt inne på en video som nok vanligvis ville gjort meg i godt humør; en video fra da Tone var med på Idol. Og det begynte særdeles bra. Men se hvilken smurf på lystgass som sitter og klapper 2:09 ut i klippet! Makan!

Det er tid for feiring. Fant ut at selv om bloggen nå har vært relativt levende i halvannet år, så feirer den på sett vis likevel bare 1-årsdag rundt disse tider. For det var nemlig i mai 2008 at bloggen fikk skikkelig liv i seg og jeg begynte å skrive mer enn et innlegg i måneden. Ergo har jeg og bloggen bursdag nesten samtidig vi. Søtt.

Forøvrig går børsen så det suser i dag, så det er også en feiringsgrunn. Bør jeg unne meg en IcePod? Ja, hvis vinden løyer.

Mandag var igrunn en herlig dag. Den begynte med at jeg først fikk sommerjobb som vaktmesterassistent (les: gressklipper). Jeg mista riktignok garantien for jobben noen minutter senere da jeg sa jeg måtte ha ferie i slutten av juli, men de skulle i det minste gå igjennom listene en gang til for å se om det lot seg gjøre. Det satser jeg på.

Børsen var ganske rød i går. Lenge. Men noen aksjer trosset nedturen og seilte i medvind. Det var mine aksjer. Nesten tusen kroner blåste derfor inn i mitt farvann.

Bingoflaxloddet mitt vant jeg ikke på, men det gjorde ikke noe. For jeg satt i Busterudparken og nøt sola, solo og kjæresten min. Og det var mer enn bra nok for meg.

Kvelden ble avsluttet med Men In Black II og stadige latterkramper av Frank. Det hele var faktisk en så god dag at jeg sa til kjerringa da vi la oss at eksamenskarakteren på Metode 1 burde kommet den dagen, for da ville jeg sikkert ha bestått.

Mandag. En god dag. Så kom blåtirsdagen.

Våkna av et jævla mas. Det var måkekrig på utsiden. Bah. Kom meg opp av senga og tuslet inn på PC-en. Tok den vanlige runden innom nettaviser og slikt. Fikk en dårlig følelse allerede da jeg havna inne på børssidene til E24. Blodrødt over hele fjøla og det gikk ikke akkurat noe bedre med mine. Men litt bølgedaler må man jo forvente seg.

Dagens ballespark kom først da jeg gikk inn for å sjekke om karakterene i Metode 1 hadde kommet. Å jadda, det hadde de. “Ikke bestått” stod og skinte imot meg. Men det var jo som forventet. Det jeg derimot ikke hadde forventet var at karakteren i Markedsføring også hadde kommet og ihvertfall ikke at den også skulle vise “Ikke bestått”. Altså har jeg tatt et svalestup fra en A i Organisasjonsteori som jeg fikk til jul til en F  i oppfølgerfaget fem måneder senere.

Mahgad!

I går var jeg på Kala Travpark for å se søstra mi og hesten gå for milliongevinsten. Kom “litt” for tidlig og måtte stå i blåsten i tre timer før løpet hennes begynte. Og da tapte ho så det sang. Bare for å toppe det hele så var pølsa jeg kjøpte meg gansk kaldere enn brusen (som var ganske så varm). Derfor velger jeg å flytte fokuset over på det som skjedde etterpå

Siden det er store planer om et bryllup et år frem i tid, så har vi nå begynt å se på forskjellige lokaliteter. Søndag var dagen hvor vi skulle ta de litt nærmere i øyensyn, så vi kjørte fra sted til sted og noterte positive og negative sider ved hvert sted. Og det var når vi sjekka ut Curtisen jeg gjorde mitt store funn.

Og da snakker jeg ikke om det informative skiltet, men lekre sebraparaplyen man kan beskue meg med på bildet. Den lå oppe på en kasse utafor Curtisen og nærmest skrek etter min oppmerksomhet. Jeg lot den få viljen sin og tok den med meg. En stk gratis og lekker paraply gjorde søndag til en god dag!

Alle vårens tre eksamener er gjennomført og det er på tide med en spådom over resultatene. Den første vil jeg få svar på allerede til uka og deretter vil de komme dalende i tiden framover.

Eksamen som jeg hadde i Metode 1 gikk jo ikke så bra og min fremsynte evner klarer ikke å se en ståkarakter i det faget. Hvis noen har kontakt med høyere makter kan de gjerne spørre etter nettopp det.

Resultatet på mitt finurlige svar på Markedsføringseksamen er vanskelig å spå. Det kan slå begge veier. Men siden den andre oppgava gikk ganske bra så går jeg for en C i Markedsføring.

Besvarelsen min på den siste eksamen, den jeg hadde om fredagen i Driftsregnskap, hadde jo en litt annen løsning enn den forelser mente man burde ha. Det var i hvertfall det jeg trodde først. Da jeg senere sammenlikna den tall for tall med min besvarelse innså jeg at mange av feila var følgefeil pga at jeg hadde gjort feil tidligere og at de derfor fulgte meg videre i regnskapet mitt. Hvor mye feil man får på slikt aner jeg ikke. Og de to andre oppgavene, om likviditetsbudsjett og ABC-kalkyle, var overraskende riktige. Er det lov å håpe på en C her også?

Man går spennende tider i møte.