<post contains sexy pictures>

Da vi var i Spania så var vi innom et marked. Og på marked kan man som kjent gjøre et kupp, det lærte jeg da jeg fikk pruta til meg denne lekkerbisken av en hatt til 12 euro i Roma.

Den som først gjorde et kupp var Siv Lene. Og når jeg sier kupp så sikter jeg ikke til alt det juggelet som de tre kvinnfolka på turen kjøpte. Jeg sikter til en aller tiders koffert. Ja, faktisk den av de fineste koffertene jeg  har sett. Da søstra mi sto i en bod og så på lommebøker til 10 så fant Siv Lene denne gedigne kofferten som bare kosta 5 euro mer. Siv Lene gikk derfra med en koffert og søster gikk derfra med en furteleppe.

Men den roooosa kofferten var ingenting sammenliknet med mitt varp. For den skarve sum av 2 euro gjorde jeg tidenes beste kjøp. Jeg kjøpte det tøffeste klesplagget som noen gang er produsert, Grandiosa-T-skjorte inkludert, nemlig en ulveboxer!

Høstens første skoleuke går mot slutten. Det er harde tider. Dette er hva jeg skal lære i år:

• Videregående regnskap med teori og regnskapsorganisasjon
• Offentlig regnskap og budsjettering
• Metodekurs II: Samfunnsvitenskaplig metode og anvendt statistikk
• Makroøkonomi
• I tillegg må jeg ta opp igjen Innføring i bedriftsøkonomisk analyse med IKT

Summa summarum skal jeg altså ta 50 studiepoeng denne høsten. Det er mer enn jeg tok i hele skoleår til sammen. Dette blir spennende.

Jeg kom hjem fra varme Spania på lørdag. Dette skjedde der: jeg mista mobilen på taxien fra flyplassen, jeg bada, jeg flassa, jeg spiste mat.

I dag starta skoleåret igjen. Et nytt semester med skolebokinnkjøp til noen tusen. Yey. Men det får så være. For dette er faktisk et historisk semester. Det ble skrevet historie i dag. Jeg skrev historie i dag. Etter et år på Spill- og mediaprogrammering, et halvt år på lærerskolen og over to år uten noen skole i det hele tatt skrev jeg meg i dag inn i historiebøkene: Jeg avbrøt ikke utdannelsen min og tok i dag skrittet inn på skolen som andreårsstudent.

That’s one small step for mankind, one giant leap for me!

Gamle, sutrete FrP-velgere, her kommer jeg! Ja, nå drar vi straks. Til solfylte strender i Spania som nok er like overfylte av gamle og sure nordmenn som av sol.

Jeg, som går i shorts hele året og knapt tåler varme over 15 grader, skal altså være nede i Torrevieja hvor varmen ligger tett opptil 30 grader i en uke.  Gud bedre.

Men off we go. So long, suckers!

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er særlig kultivert av meg. Du ser meg aldri på museum, jeg er så å si aldri på konserter og jeg tviler på at du noen gang har sett meg på teater. Med mindre du var på Speilet i Fredrikstad i går. For da var jeg der. Og skilte meg ut i mengden.

Verdens største og mest trofaste Wig Wamaniac, Silje Waters, skulle nemlig ha premiere på sin debutforestilling Romantikk under bordet. Som tidligere manager for denne frk. Waters så fant jeg ut at dette var noe jeg burde få med meg. Billett til Siv Lene og meg selv ble bestilt allerede for en måned siden og siden har vi bare gått og ventet på dette. Nesten.

Men akkurat som sist gang jeg skulle være litt kultivert, på Queen-showet til den godeste Åge Sten Nilsen i Oslo, gikk jeg på en alvorlig smell. Og det allerede med det samme jeg gikk inn døra. For hva er det med folk som skal på teater, musikkshow og den slags? Med det samme jeg åpna døra så sto de nemlig foran meg; alle de dresskledde mennene og kjolebefengte kvinnfolk. Og der sto jeg, i min utvaska T-skjorte og en god, gammel shorts. Jeg forsvant ikke i mengden, for å si det slik.

Da alle var ferdig med å peke og le av meg, i det skjulte selvsagt, kunne vi endelig sette oss ned for å se på denne finurligheten av en farse (det er veldig viktig å si farse og ikke show har jeg skjønt). Og det var gøy, det var det jaggu! Med min spede erfaring hva angår teater så har jeg ikke noe å sammenlikne med, men jeg lo da titt og ofte. Og det antar jeg var poenget med hele greia. Høydepunktet i farsen var bikarakterene, da fortrinnsvis Kurt og Sture.

Men hva var trikset med ølflaskene på slutten?!

Trofaste lesere av bloggen har sikkert fått med seg mine stadige linker til Seriemannen. Denne bloggen handler ikke om ham, den handler om meg – Feriemannen.

For snart et år siden tok jeg min første flytur. Den gikk mot vestlandske fjell og tegneseriefestival. Jeg dro til Bergen.

Noen måneder senere, da 2009-året var like ferskt som varmt hvetebrød sto jeg igjen på farten. Denne gangen gikk turen til Roma hvor kjerringa og jeg befant oss i ikke mindre enn ti dager.

Som om ikke det var nok så er det ikke mer enn et par uker siden vi kom hjem fra den mye omtalte sykkelturen mellom Trondheim og Halden.

Men tro ikke at det holder for Feriemannen. På lørdag bærer det avsted igjen. Denne gang mot varmere strøk, nærmere bestemt Torrevieja.

Jaggu godt man er student og dermed har en overflod av penger!

Og snart er det Raptus igjen…

På denne siden kan man lese at makrellen er en pelagisk, hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer langs kysten og ute i Skagerrak, Nordsjøen og sørlige Norskehavet. I Europa er makrellen inndelt i to hovedbestander; en vest for De britiske øyer og en annen i Nordsjøen og Skagerrak. Makrellen som fiskes i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet tilhører stort sett den vestlige bestanden. I 1989 ble det tatt ca. 280.000 tonn makrell i dette området, hvorav bare en prosent var Nordsjømakrell. Mot slutten av året vandrer den kjønnsmodne delen av bestanden ut av Nordsjøen og mot gyteområdet vest og sørvest av Irland, der gytingen starter i mars. Fisket foregår hovedsakelig i sommerhalvåret. Deltakelsen av fartøy varierer fra båter som driver med garn og dorg på kysten, til store havgående snurpere.

Alt det gir jeg faen i, det eneste jeg bryr meg om er å få flest mulig av de på kroken når jeg skal på fisketur i morra.