Etter alt for mange måneders slurv så har nå filmsamlinga (og forsåvidt også tegneserie- og musikk-samlinga, men der var det langt fra like mye etterslep) på denne sia blitt oppdatert.

Det tar tid å legge inn nærmere 100 filmer kan jeg si deg. Men nå er det altså gjort. Har til og med fått laga meg en egen oversikt over Blu-rayfilmene mine. De kan foreløpig telles på en hånd, eventuelt på to fingre.

Dessverre var denne oppdateringa ren idioti. For nå sitter jeg igjen med en handleliste lang som et vondt år.

Men det går bra, jeg trøster meg med å se på den nye, fine sekken jeg har fått av kjerringa.

Jeg går mot utgangsdøra i butikken. Alle peker på meg og ler.

Jeg gikk inn i butikken. Snek meg langs hyllene. La varen jeg skulle kjøpe i kurven. Skynda meg å legge noe mer oppi. Gikk bort til brødhyllene, la opp i et brød og corn flakes og fjerna den unøvendige varen. Jeg kunne se de peke.

Jeg kom meg til kassa. Ei ung jente i kassa. Jeg gikk en runde til rundt i butikken. Fortsatt samme jenta i kassa. Under den nye runden hører jeg det sies over anlegget at det må komme noen og åpne en kassa til. Ei gammel dame kommer gående. Dette er min sjanse. Jeg kunne høre de le.

Ved kassa. Jeg har passa på å gå dit når det ikke er noen andre som ser ut til å nærme seg kassa. Jeg legger varene mine på rullebåndet, tett i tett, slik at visse ting skjules. Dama bak kassa spør om jeg skal ha pose. Selvfølgelig skal jeg ha pose! Ho tar tydeligvis hintet. Ho finner en pose som ho legger over varene mine. Jeg ser meg rundt. Klar bane? Jeg legger varene i posen. Brød, corn flakes og tamponger.

Jeg går mot utgangsdøra i butikken. Alle peker på meg og ler.

Hva er det egentlig med høyskolen og forkjærligheten for forelesere med dårlig norsk uttale?

Første semester så hadde vi den lille tyskermannen Ulrich, med glatt hår og ruglete språk.

De to forrige var det russeren Igor som hadde ansvaret for oppgaveseminarene. Spør meg ikke om hva han snakka ham.

Og i dag ble vi jaggu presentert for enda en tysker. Jeg fikk ikke med meg så mye mer enn at han tidligere hadde forelest i Bremen. Ikke at han sa så veldig mye annet heller. “Det var vel alt, tuzen takk.”

Jeg savner tiden med Bjørn, Gjermund og Solveig.

er 3. Ganger 2. Uker.

Er du blant de heldige som husker da Bergensbanen – minutt for minutt gikk på TV? Det gjør jeg. Det er faktisk hele seks uker siden. Men det har ingenting med saken å gjøre.

Samme kveld så meldte jeg meg dog inn i Asterix erobrer Amerika-gruppa på Facebook. Den er for de av oss med en felles drøm om å få tak i denne filmen med Asterix og Obelix dubba  med Fredrikstaddialekt på DVD. Noe jeg visste allerede fra før av at var en umulighet. Eller?

Det var en fyr der som hadde klart å få tak en VHS som han fikk rippa over til DVD. Jeg tok kontakt og lurte på om en uskyldig liten kopiering var mulig? Joda, det var da. For den nette sum av 150 kr. Samme kveld overførte pliktskyldige unge herr Delbekk pengene fra nettbanken sin. Ventetiden kunne begynne.

Etter ei uke (06.12) ble jeg lei og sendte en melding om han hadde sendt den enda.

Hei.
eg beklager virkelig så mye. var ikke helt edru da jeg prata med deg sist, er jeg redd for, for jeg husker ikke engang at jeg snakka med deg… he he…. nå ligger filmen ferdigbrent i et cover og det sendes til deg på mandag.

Øhm, uh, javel, ja. Ventetiden kunne begynne.

Etter ei uke (13.12) kom pakka i posten. Feilbrent tydeligvis for den lot seg ikke spille av verken på en vanlig DVD-spiller eller en PC. Ny melding ble sendt.

rart….
Skal seff brenne en ny en….. mulig heg har glemt å “lukke” den…

Øhm, uh, javel, ja. Ventetiden kunne begynne.

Etter nesten tre uker ble jeg lei av å vente og sendte derfor enda en ny melding (02.01) om filmen var sendt (jeg er sta og nekter å innse at jeg har blitt lurt). Ventetiden kunne begynne.

Etter nesten to uker var jeg fortsatt lei av å vente da det plutselig kom en ny melding:

hei igjen.
har endelig fått igjen brenneren min fra repp.
sender filmen i dag og denna gangen har jeg testa den i flire dvd spillere, så nå er jeg helt sikker på at den virker.

Det får vi nå se på.

Men det gjorde den jaggu. Helt velvillig til å bli avspilt på en DVD-spiller er den dog ikke. Men den lar seg spille fra en PC.

Ille bra det se!

Dette har vært en helt vanlig dag for meg. Den har foregått slik:

Jeg våkna som vanlig før vekkerklokka ringte, siden jeg la meg før ti i går kveld. Da sto jeg opp, gikk på badet og vaska meg. Godt inne i ørene selvsagt. Så sto frokosten for tur. Det ble grovt brød med brunost og to glass melk. Så var jeg klar for dagen.

Jeg var på plass på skolen en halvtime før timen begynte. Da gikk jeg over notatene jeg skrev i går kveld under forberedelsene til dagens studieøkt. Det så bra ut Da forelesningene var over hadde jeg skrevet sju sider som jeg gikk rett ned på biblioteket for å renskrive mens jeg spiste matpakka mi (tre skiver brød med gulost og to epler).

Da klokka var fem så gikk jeg hjem. Etter å ha sittet på biblioteket og studert i tre timer så syns jeg det var på tide å komme seg hjem for å ta en times løpetur. Og slik har dagen min vært

Forresten så vil jeg hilse til mamma som har begynt å lese bloggen min.

..eller, jeg kom visst på en delt tredjeplass. Derfor har jeg, ifølge denne siden, vunnet en Acer Olympic Special Edition Laptop.

Snart består denne leiligheten av dobbelt så mange PC-er som personer. Og jeg har allerede kasta to.

Endelig! Nå er hjemmekinoen min godkjent. Den har altfor lenge ligget under kravet for å få “Godkjent av Delbekk”-stempelet. For jeg har hatt en plan.  En utspekulert plan.

Da jeg flytta inn i leiligheten min for snart tre år sia så kjøpte jeg meg dette. En såkalt praktisk hjemmekinoanlegg. Og praktisk har det vært. Men har jeg egentlig noensinne hørt noe bass?

Svaret er nok nei (selvom naboen som kom inn i leiligheten min klokka 04.00 en natt jeg hadde fest (!) for å be meg dempe musikken sikkert er uenig i). Heldigvis for meg har jeg et opphav med litt over middels interesse for slikt. Derfor har jeg de åra stadig poengtert for han at anlegget hans nok er litt utdatert. Og nå har han bitt på kroken.

Derfor sitter jeg nå med et ordentlig surroundanlegg som ikke har kosta meg en krone, noe som var den utspekulerte planen min. Pluss på at jeg også har gått til anskaffelse en blurayspiller og man kan si at det blitt en ordning på sakene. (Chris, nå kan du slutte å lese). Det er en blurayspiller av typen Panasonic DMP-BD60. Storebroren BD80 vant en test i Lyd og Bilde og den eneste forskjellen er lydutgangene, så noe tess må den vel være. (Og Chris, hvis du fortsetter leser; den har automatisk oppdatering av firmware.)

Nå venter jeg bare på at det kommer en samleboks med alle MacGyver-sesongene på bluray.