Scheiße
Hva er det egentlig med høyskolen og forkjærligheten for forelesere med dårlig norsk uttale?
Første semester så hadde vi den lille tyskermannen Ulrich, med glatt hår og ruglete språk.
De to forrige var det russeren Igor som hadde ansvaret for oppgaveseminarene. Spør meg ikke om hva han snakka ham.
Og i dag ble vi jaggu presentert for enda en tysker. Jeg fikk ikke med meg så mye mer enn at han tidligere hadde forelest i Bremen. Ikke at han sa så veldig mye annet heller. “Det var vel alt, tuzen takk.”
Jeg savner tiden med Bjørn, Gjermund og Solveig.
