Det er flere ting som gjør at jeg er glad jeg er mann og ikke kjerring. Høyere intelligens, ikke noe kjøkkenansvar, store kjøreferdigheter osv, men det jeg er gladest for er skjegget. For man kan ha mye morro med skjegg. Jeg har funnet frem noen gullkorn fra bildearkivet over mitt liv med skjegg.

Våren 2005. Dette er den spede begynnelse. En bart kan skimtes og er det jaggu ikke noe som stikker ut under haka også? Og håret er fint.

Et år senere er det igjen litt skjeggvekst å spore (eller er det kanskje det samme som sist?)
Om ikke annet så begynner i det minste homohåndtakene å komme seg.

Sommeren 2007. Som man ser så er det ikke spennende å være på båttur med Jørn. Men han fikk idet minste tatt et bilde av noe som skal forestille skjegg på haka.

Vi hopper fram til juni 2008 og nå begynner det å komme seg! Barten er tøff (solbrillene og hatten likeså) og under haka er en stor skog!

En måned senere har jeg det som kanskje til dags dato er det lengste bukkeskjegget jeg har hatt.
Og nei, bilde er ikke emo.

Det har blitt desember 2009 og tiden er moden for å eksperimentere. Under busemenn og hovmodige blikk hadde jeg derfor en liten stakket stund en god gammeldags “tysk trailersjåfør”-look.

I går var det igjen tid for å barbere skjegget og etter først å ha vært innom “tysk trailersjåfør” igjen så endte jeg heller opp med en Ari Behn-typeaktig. I like it! Men jeg trur kjerringa kommer med høvelen en natt jeg sover dypt.

Innlegget ble skrevet kl. 17:16, 01. mar 2010 og er arkivert under Hunk, Liv og levnet. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0 feed eller du kan legge en trackback til din egen side.