Blogganstrengelse
Jeg kan skylde på tida, men er vel uansett ingen som trur på meg. Så jeg får si det som det; jeg har hatt utrolig lite motivasjon for å blogge i det siste. Men nå skal jeg prøve å ta i et tak. Og så har jeg jo så utrolig mye spennende å fortelle. Dette er noe av det jeg husker (og noe av det som jeg siden har blitt fortalt) som har skjedd sia sist og som det kanskje er verdt å blogge om.
Min siste eksamen dette (eller heter det nå forrige?) semester ble avslutta på best tenkelig vis. Altså tok jeg feil da jeg spådde at min A i Organisasjonsteori var den eneste jeg skulle få. Jippi.
Nå er jeg i gang med en nytt semester. Type sommerskole. For Metode-eksamen som jeg strøk på for et år sia og aldri har fått ut fingeren og tatt opp igjen har jeg nå fått fingeren og skal ta opp igjen. 10. august. Det blir gøy gitt.
Om mandagen tok fruentimmeret og jeg en spontantur til Liseberg. Det var stas, selvom spøkelseshuset var dårlig sammenliknet med det som var før jul og at dette var andre gang jeg tar med Siv Lene til Liseberg for å vise ho utsikten fra Lisebergtårnet uten å få komme opp.
Den slags blir dog fort glemt når man få ta tømmerrenna, Siv Lene blir klissvåt, dritsur og har planer om å gå ut i Gøteborgs gater for å kjøpe seg en ny (og tørr) bukse. For selvsagt vil jo ALDRI en tynn shorts tørke i slik stekende sol som det var på Liseberg. Men merkelig nok hadde den likevel gjort det en halvtime senere.
Ole flyr for tiden rundt i en slags kattebody etter en tur hos dyrlegen hvor han fikk fjerna en verkebyll i magen. En body han er veldig lite fornøyd med. Sier seg vel i grunn selv, siden han ikke engang tålte å ha halsbånd uten å bli krakilsk å slite seg ut av den. Ikke spør meg hvordan, men han kom seg faktisk ut av bodyen også. Det var et svare strev å få den på igjen. Jeg trur han hater meg nå og holder meg ansvarlig for alt som er slemt i verden.
Ja, da står det vel bare en ting igjen: Utdrikningslaget. Forrige helg var nemlig den store dagen da jeg skulle ha utdrikningslag (iiih, bare to uker igjen til bryllup) og da blir det jo ofte fart og fjas. Men ikke alltid.
Det begynte som best det kunne. Forloveren min skulle ankomme lørdag morgen med nattoget. At noen som har lest om min helvetetsuke med kollektivtrafikk tør å ta sjansen på det er utenfor min forstand, men det gjorde altså Jørn som jeg møtte på Rena og setter stor pris på. Grunnet forsinkelser på jernbanen ankom han Oslo seks timer senere enn planlagt. Men fortsatt var det jo god tid. Trodde man. Helt til man fikk erfare at strømbrudd på Østfoldbanen betyr mangel på togtur. Da må man vente en time til på en buss. Slik gikk det til at min forlover ikke ble med på paintballen under utdrikningslaget mitt.
Da klokka var 19.00 var vi hjemme og møtte Jørn. Vi som hadde spilt paintball tok en kjapp dusj (ikke sammen) og dro avgårde for å vorse litt før middagen. Bommert. Alle som kjenner unge Delbekk bør vite at han ikke bør vorse. Ikke generelt, ihvertfall ikke med shot og, gud forby, IKKE når han ikke har spist på 8 timer. For å gjøre en kort historie kortere: Etter 6 shot lå unge Delbekk og sov resten av kvelden. Men jeg har hørt at de andre kosa seg. Med hore og Nina. Selv kosa jeg meg med bøtta på hotellrom 321 på Thon Hotell.
