For å gjøre en lang historie kort: Jeg gifta meg om lørdagen.

For å la være å gjøre den kort: Starten på forrige uke gikk i stor grad med på å gjøre de siste innkjøp til helgas store begivenhet og da fredagen kom var det tid for å pynte Berga hvor festen skulle være. Selv gikk jeg mest rundt og lata som jeg gjorde noe fornuftig, mens sjefen og venninnene hennes sto for dekking av bord og den slags. Det hendte de var såpass på villspor at de spurte meg til råds, uten at det hjalp de noe særlig. Men pizzaen på kvelden var god.

Lørdagen begynte på det viset at da jeg våkna så var huset tomt. Madammen hadde allerede dratt til sin sminkør/frisør. Man vil kanskje tro at en som skal gifte seg om mindre enn 4 er en smule stressa, men nei. Jeg satte meg godt til rette foran PC-en og der satt jeg et par timers tid før jeg endelig fikk ut fingeren og gikk i dusjen. Så skulle håret fikses og jeg innså første tabbe: Siv Lene hadde dratt før ho fiksa håret mitt. Jeg har aldri lært meg kunsten å fikse mitt eget (ei heller andres) hår så nå hadde jeg et stort problem. Etter tre forsøk med hårgelé fant jeg ut at det var best å vaske håret enda en gang. Da var jeg dog så lei at jeg lot det være slik det ble på det påfølgende forsøket. Ikke helt prima.

Klea fikk jeg på meg og snart kom Jørn tassende. Forloveren min gjorde som han alltid gjør: Søt og klaga. Denne gang fordi han ikke hadde klart å få tak i bryllupsgava han hadde planer om å kjøpe. Men det brydde ikke meg, for han ga meg en Icepod. At jeg på det tidspunktet spiste frokost og derfor la Icepoden i fryseren og siden glemte den der er en annen sak.

Da det var i underkant av en time igjen fyrte jeg opp 2CV-en og vi la i vei. Jeg hadde ikke kjørt langt da jeg plutselig merka at det var flere ombord i bilen. Herr Nervøsitet og Herr Angst hadde også blitt med. Og bedre skulle det ikke bli. Da vi ankom kjerka klarte jeg ikke å holde en eneste muskel rolig i kroppen og det sier en del, for vanligvis trives jeg best når alle musklene er i ro samtidig. Men jeg kom meg da etterhvert inn og fant min hedersplass.

Hva som skjedde den neste halvtimen er jeg neimen ikke sikker på, for da var hodet mitt en helt annen plass. Men ryktene skal ha det til at jeg ble gift og ringen på fingeren kan tyde på det samme.

Resten av kvelden ble derimot en eneste stor parademarsj. At jeg (og delvis Siv Lene) er ganske über tyder brudegavene på. Vi fikk en HAUG med servise og bestikk som vi (les: ho) ønska oss (seg). Det får så være, for vi fikk nemlig noe annet som vi (jeg) ønska oss (meg): Nintendo Wii! (5 dager har gått og jeg har trælær på tommelen.) Det ble i tillegg gitt nesten 32.000 kæsj kontant, gavekort på 4.500, en haug med Flaxlodd (145 i premie som ble spilt bort til det ikke var mer igjen), dykkerkurs (!!) og massemasse krimskrams.

Middagen, som var den eneste tingen vi var “litt” sent ute med å få i stand til bryllupet, endte opp som tidenes superdupre fiskemiddag. Laksestykkene var så store at det så ut som de kom fra en blåhval og smakte FORTREFFELIG. Resten av middagen og desserten var også yummy in the tummy. Dog besto middagen min i stor del av vann fordi jeg var så tørr i strupen pga min kommende tale. Brura var sjokka over at jeg skulle holde tale og det var jeg i grunnen selv også. Men jeg kom meg igjennom talen uten behov for førstehjelp, så da sier jeg meg fornøyd. Frykten vi hadde for at det skulle bli en taus forsamlingen ble gjort til skamme, da vi endelig gikk fra bordet hadde det vært ikke mindre 10 taler. Taler som inneholdt alt fra sjokoladeborg, heksedans, lystenning for en død mormor, eventyr og sist, men ikke minst en tale om hvor mye  hat kan ha å si for samholdet mellom to mennesker.

Resten av kvelden var også ganske så kos. Hadde det ikke vært kostnadene, stresset, nervøsiteten og menneskemengden så skulle jeg gifta meg oftere. Det kan trygt anbefales (hørte dere det Maya og Chris?)! Særlig når man gjør som meg; ender opp med drømmedama si. ♥♥

PS: Nå kommer det ikke et nytt blogginnlegg på en stund, for på lørdag forsvinner jeg hit og der blir jeg en uke.

Innlegget ble skrevet kl. 23:16, 15. jul 2010 og er arkivert under Liv og levnet. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0 feed eller du kan legge en trackback til din egen side.